-
1 шестьдесят
-
2 სამოცი
seksti -
3 sixty
'siksti 1. noun1) (the number or figure 60.) seksti(tall)2) (the age of 60.) sekstiårsalder2. adjective1) (60 in number.) seksti2) (aged 60.) seksti (år gammel)•- sixties- sixtieth
- sixty-
- sixty-year-old 3. adjective((of a person, animal or thing) that is sixty years old.) sekstiårs-, sekstiårigsekstiIsubst. \/ˈsɪkstɪ\/sekstitallIIdeterm. \/ˈsɪkstɪ\/seksti -
4 gone
fortaptIadj. \/ɡɒn\/1) borte, forsvunnet, vekk2) død, utdødd3) (spesielt. amer., hverdagslig) fortapt, håpløs, ute4) pumpet, utslitt, utkjørt, gåen5) snydens full, døddrukken6) ( om tid) forgangen, svunnen, forbi7) ( hverdagslig om graviditet) på vei8) salig, henført, betattbe a gone man være solgt, være ute med, være en død mannbe far gone være helt utmattet være alvorlig syk være langt fremskreden, ha kommet langt være dypt engasjertget thee gone ( gammeldags) gå vekk, ha deg vekk, ha deg unnagone a million ruinert, fullstendig utslåttgone for a Burton (britisk, militærvesen, slang) død, falt, meldt savnet helt ubrukeliggone in the head gal i hodet, sinnssykgone on ( hverdagslig) på knærne etter, helt fortapt i, helt henført avgone with the wind ( overført) borte med vindenit's past and gone det hører fortiden tillet us be gone la oss komme oss av stedbe long gone (være) borte forlengst, ha vært død lengepast and gone død og begravet, død og borteIIprep. \/ɡɒn\/ ( britisk)1) ( om tid) etter, forbi2) ( om alder) eldre ennhan har passert seksti, han er over seksti -
5 over-sixties
subst. flt. \/ˌəʊvəˈsɪkstɪz\/forklaring: personer som er over seksti år gamle -
6 three-score
Isubst. \/ˌθriːskɔː\/, foranstilt: \/ˈθriːˌskɔː\/( gammeldags eller poetisk) seksti årthree-score and ten sytti årIIdeterm. \/ˌθriːskɔː\/, foranstilt: \/ˈθriːˌskɔː\/( gammeldags eller poetisk) tre snes, seksti -
7 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
8 a
ei(one of the notes in the musical scale.)- A flat- A sharp I➢ AIIverb \/ə\/i muntlig tale, forkortelse for have) haIIIdeterm. uttale av a: \/ə\/, \/eɪ\/ uttale av an, som brukes foran vokal: \/ən\/, \/n\/, \/æn\/1) en, ei, et2) noen, noe3) ytterligere, i tillegg50 menn til \/ ytterligere 50 mennlitt til \/ litt mer4) like, samme5) om, per, i, forseksti dollar per par \/ for paretIVprep. \/ə\/i hverdagslig tale, forkortelse for of, to)bare i uttrykk-a noen, litt, ganske• she was sorta nice, and I liked her -
9 fifty
'fifti 1. noun1) (the number or figure 50.) femti(tall)2) (the age of 50.) femtiårsalder2. adjective1) (50 in number.) femti2) (aged 50.) femti (år gammel)•- fifties- fiftieth
- fifty-
- fifty-year-old 3. adjective((of a person, animal or thing) that is fifty years old.) femtiårs-, femtiårig4. adjective(equal: a fifty-fifty chance.) like, som står liktfemtiIsubst. \/ˈfɪftɪ\/femti, femtitall• for each\/every fiftyin the fifties på femtitallet ( om temperatur) mellom femti og seksti grader Fahrenheit (omtrent 10-15 grader Celius)IIdeterm. \/ˈfɪftɪ\/femti -
10 sixtieth
1) (one of sixty equal parts.) seksti(ende)del2) (( also adjective) (the) last of sixty (people, things etc); (the) next after the fifty-ninth.) sekstiendeadj. \/ˈsɪkstɪɪθ\/, \/ˈsɪkstɪəθ\/sekstiende -
11 sixtyish
-
12 under-sixties
subst. flt. \/ˌʌndəˈsɪkstɪz\/folk (som er) under seksti -
13 verge
və:‹ 1. noun(the (grass) edging of a garden bed, a road etc: It's illegal to drive on the grass verge.) (vei)kant2. verb(to be on the border (of): She is verging on insanity.) være på randen avkant--------randIsubst. \/vɜːdʒ\/1) kant, rand, grense2) veikant, rabatt3) ( kirkelig) (embets)stav4) (teknikk, i ur e.l.) spindel5) ( bygg) søyleskaft6) ( bygg) gavlfremspring7) område8) ( historisk) forklaring: område (som står) under kongens spesielle jurisdiksjonbring a person to the verge of drive noen til grensen avon the verge of like ved, på nippet tilgråteferdig, på gråten, like ved å gråte, på randen av, på kanten avIIverb \/vɜːdʒ\/helle, skråne, synke, luteverge on bankruptcy være på fallittens rand, være på konkursens randverge towards ( også) nærme seg -
14 fifties
1) (the period of time between one's fiftieth and sixtieth birthdays.) femtiåra2) (the range of temperatures between fifty and sixty degrees.) mellom femti og seksti grader3) (the period of time between the fiftieth and sixtieth years of a century.) femtiåra -
15 sixties
1) (the period of time between one's sixtieth and seventieth birthdays.) sekstiåra2) (the range of temperatures between sixty and seventy degrees.) mellom seksti og sytti3) (the period of time between the sixtieth and seventieth years of a century.) sekstiåra -
16 sixty-
(having sixty (of something): a sixty-page supplement.) seksti-
См. также в других словарях:
šekšti — šèkšti, šẽkšta (šeñkšta NdŽ; Kos54), šẽkšto intr. impers., šẽkšti KŽ kiek šalti, šalenti: Iš vakaro pradėjo šekšti, bus ryto gruodas J. Ar nešẽkšta kiek? Grž … Dictionary of the Lithuanian Language
seksti — seks|ti seks|ti talord (tres) … Dansk ordbog
šekštinis — šekštìnis, ė adj. (2) turintis šekščius, su šekščiais: Šekštìnės ragės Sd … Dictionary of the Lithuanian Language
Jāņi — (Seksti,Латвия) Категория отеля: Адрес: Jāņi, Seksti, Feimaņu pag., Rēzeknes nov., Seksti, LV … Каталог отелей
šekštis — šẽkštis sm. (2) DŽ, NdŽ, šekštìs sf. KŽ 1. KŽ, Brs, YI, Žd, Vkš, Gd viena iš kartelių, statomų į vežimo ar rogių šonus, kad daugiau tilptų kraunant; rungas: Keturius šekščius (orig. šėkščius) įstatyk į vežimą vežant šieną, kad geriau krautumei… … Dictionary of the Lithuanian Language
intervál — a m (ȃ) 1. čas med koncem in ponovnim nastopom kakega dejanja, pojava; presledek, premor: mir je bil samo interval med dvema vojnama; po kratkem intervalu se je spet lotil dela / bolečine so se ponavljale v neznatnih intervalih / časovni… … Slovar slovenskega knjižnega jezika
Danish language — Danish dansk Pronunciation [danˀsɡ̊] Spoken in … Wikipedia
Faroese language — Faroese føroyskt Pronunciation [ˈføːɹɪst], [ˈføːɹɪʂt] Spoken in … Wikipedia
Differences between Norwegian Bokmål and Standard Danish — Danish and Norwegian Bokmål (the most common standard form of written Norwegian) are very similar languages, but differences between them do exist. The languages are mutually intelligible, with the primary differences being in pronunciation and… … Wikipedia
Johan Borgen — Johan Collett Müller Borgen (* 28. April 1902 in Christiania; † 16. Oktober 1979) war ein norwegischer Schriftsteller, Journalist und Literaturkritiker. Er ist besonders für sein Lillelord Trilogie bekannt. Borgen schrieb auf Riksmål.… … Deutsch Wikipedia
Zahlen der Welt — In nahezu allen Sprachen der Menschen gibt es sprachliche Repräsentationen für Zahlen. Aus diesen Zahlworten oder Zahlnamen lassen sich interessante Schlussfolgerungen über die Entwicklung des Zählens und des Zahlenbegriffs sowie über… … Deutsch Wikipedia